Damplanter | Frittflytande | Flytebladsplanter | Undervassplantar | Sumpplantar | Andre Plantar

Ein dam vil sjå naken ut utan grøne planter. Koi kan ha nytte av planter på fleire måtar. Plantene produsentar oksygen om dagen, men om natta forbruker dei oksygen så dei bidrar egentleg ikkje til auka oksygenmengde i dammen, men lagar ein variasjon i mengda oksygen gjennom døgnet. Om morgonen vil det vera lite oksygen i dammen ettersom plantane har brukt oksygen, mens det om kvelden vil vera meir oksygen sidan plantene har produsert gjennom heile dagen. Men plantane gir ly for småfisk og yngel og koi elsker å rote oppi potter og ete planter hvis dei smaker OK. Dei kan og brukast til gyteplass slik at eggene fester seg på planten. Plantene forbruker nitrat og er dermed ein konkurrent til algene. Så planter reduserer forekomst av grønt vatn.

Det er nokre planter og vekster som ein ikkje bør ha for mange av i området rundt dammen. Desse kan vera giftige og skade fisken eller vasskvaliteten. Eksempler er liljekonvall (Convallaria majalis), Gullregn (Laburnum), barlind (Taxus), Hyll, (sambucus), pil, selje eller vier (salix), blåregn (wistaria), revebjelle (digitalis), kristtorn (ilex) og rhododendron. Kongler frå gran og furu bør ein absolutt unngå i dammen. Pollen frå desse trea kan være eit problem på damoverflata.
Også ved valg av planter i dammen og i sumpområda bør ein unngå giftige planter.
Planter kan du finne ute i naturen, eller kjøpe på hagesenter eller i zoobutikken. Nokre planter er svært sjeldne i Norge, eller er trua av utrydding. La desse stå i fred. Her er ei liste over dei ulike plantane. Det er lagt mest vekt på planter som tåler ein norsk vinter, om ikkje i heile landet.

Vannplanter
Frittflytande plantar
Omfattar både dei som flyt fritt på vassoverflata (overflateplanter) og nede i vatnet (sveveplanter).

andmat – Lemna minor
klumpandmat – Lemna gibba,
storandmat – Spirodela polyrrhiza
svanemat – Ricciocarpos natans (levermose)
vassaloe – Stratiotes aloides
froskebit – Hydrocharis morsus-ranae, Salvinia.
krossandmat – Lemna trisulca
vassgaffelmose – Riccia(Ricciella) fluitans
hornblad – Ceratophyllum demersum
vasspest – Elodea canadensis
blærerot-arter – Utricularia spp.,
Pistia stratoides -,
Azolla caroliniana
Vasshyasint – Eichhornia
Vassnøtt – Trapa natans

Flytebladsplanter
med rota i bunnen av vannet og flytende blad på overflaten (f.eks. nøkkerose, tjønnaksarter).

vanlig tjønnaks – Potamogeton natans
grastjønnaks – Potamogeton gramineus
kyst-tjønnaks – Potamogeton polygonifolius
flytegro – Luronium natans
nøkkerose-arter – Nymphaea og Nuphar spp.
stor vass-soleie – Ranunculus peltatus
vasshår-arter – Callitriche spp.
vasskryp – Peplis portula

Undervassplantar
Rotfaste, nedsenka langskuddsplanter, ofte med forgreina skuddsystem og heile blad (smale el. trådforma).

hjartetjønnaks – Potamogeton perfoliatus
rusttjønnaks – Potamogeton alpinus
blanktjønnaks – Potamogeton lucens
nøkketjønnaks – Potamogeton praelongus
krustjønnaks – Potamogeton crispus
busttjønnaks – Potamogeton pectinatus
spisstjønnaks – Potamogeton acutifolius
småtjønnaks – Potamogeton berchtoldi
granntjønnaks – Potamogeton panormitanus
butttjønnaks – Potamogeton obtusifolius
trådtjønnaks -Potamogeton filiformis
vasskrans – Zannichellia spp.,
stivt havfrugras – Najas marina
mjukt havfrugras – Najas flexilis
klovasshår – Callitriche hamulata
tusenblad-arter – Myriophyllum spp.
dvergvass-soleie – Ranunculus confervoides,
småvass-soleie – Ranunculus trichophyllus
ålegras – Zostera spp.
ungplanter av piggknopp-arter – Sparganium spp.
ungplanter av pilblad – Sagittaria sagittifolia
stivt brasmegras – Isoetes lacustris
mjukt brasmegras – Isoetes echinospora
tjønngras – Littorella uniflora
botnegras – Lobelia dortmanna
nålsivaks – Eleocharis acicularis
sylblad – Subularia aquatica
trådbregne – Pilularia globulifera
evjebrodd – Limosella aquatica

Sumpplantar
Rotfaste plantar med mange skudd over vatn. Som har rot eller rotstokk på bunnen eller bredd av vannet, men stengler, blad og blomster opp i lufta (f.eks. takrør, sjøsivaks, elvesnelle).

breidunkjevle – Typha latifolia
smaldunkjelve – Typha angustifolia
stautpiggknopp – Sparganium simplex o.a.
kjempesøtgras – Glyceria maxima o.a
sjøsivaks – Scirpus lacustris o.a
flaskestarr – Carex rostrata o.a.
vassgro – Alisma plantago-aquatica
kjempesoleie – Ranunculus lingua
vasshøymol – Rumex aquaticus
gulldusk – Lysmiachia thyrsiflora
selsnepe – Cicuta virosa
Myrkongle – Calla palustris
hestekjørvel – Oenanthe aquatica
bukkeblad – Menyanthes trifoliata
Vassmynte – Mentha aquatica
Stor vannsoleie – Ranunculus peltatus
Kalmusrot – Acorus calamus
Brudelys – Butomus umbellatus
Rutelilje – Fritillaria meleagris
Soleihov – Caltha palustris
Sverdlilje – Iris pseudacorus
Kattehale – Lythrum salicaria

Andre plantar som opptrer i strandsona
Nitrogenkrevande eittårige urter som kan bli meir enn ein halv meter høge.

nikkebrønsle – Bidens cernua
flikbrønsle – Bidens tripartita
vasspepar – Persicaria hydropiper
tiggarsoleie – Ranunculus scelerateus
brønnkarse – Rorippa palustris
strandreddik – Cakile maritima.

Urter og grasaktige plantar, mest eittårige. Fullt utvikla kan dei vera berre få centimeter høge.

paddesiv – Juncus bufonius
åkergråurt – Filaginella uliginosum
dverglin – Radiola linoides
firling – Crassula aquatica
krossevjeblom – Elatine hydropiper
musestarr – Carex pulchella
bogestarr – Carex incurva
skogsiv – Juncus alpinoarticulatus
bustsivaks – Scirpus setaceus
knopparve – Sagina nodosa